NÅR VI SNAKKER OM KJÆRLIGHET...

Har du noen gang drømt om å leve en stor kjærlighet? Av de som fyller de romantiske historiene og fyller hjerter med sukk?

Har du noen gang tenkt å leve et forhold som lignet et hav av ro, uten uenigheter?

Det er naturlig å mate disse begjærene, og å lengre bare gleder i forhold til to.

Vi velger hvem som skal dele livet med, og planer om lykke og drømmer om lykke er laget i våre hjerter.

Men når vi blir involvert i relasjoner med andre, er det mange vanskeligheter som oppstår.

Så da ,forskjellene mellom de to, begynner å bli gjort her eller der, begynner å kreve dyder som nesten alltid vi ikke har.

På et tidspunkt ville vi trenge mer tålmodighet, men vi kunne ikke finne nok i oss selv.

I andre situasjoner er det litt mer forståelse enn det som er nødvendig, og det er nettopp det vi mangler.

Noen ganger må vi glemme litt av oss selv for å gi oss selv til den andre. Og vi skjønner ikke engang det.

Dette er fordi vi bringer mange vanskeligheter inn i vår indre verden, og det er bare naturlig at de påvirker våre relasjoner.

Ofte, selv med kjærlighet, er det fortsatt begrenset, med vanskeligheter med å bli opplevd på en mer avslappet og søt måte.

Når vi bringer vår indre verden virkelig turbulent, overskyet av så mange følelser, blir kjærlighetsopplevelsen vanskelig.

Ingen av disse bør imidlertid være grunnlag for å gi opp eller motvirke denne utfordringen i menneskelige relasjoner.

Dydene, som vi ikke har i dag, vil komme til den grad vi investerer i utøvelsen.

Dagens vanskeligheter blir mindre hvis vi insisterer på tidspunktet for å lære å elske.

Kjærligheten styrkes og er jordet i det menneskelige forholdet som står overfor utfordringer og når vi gir oss muligheten til å leve og overvinne dem.

Mange av oss, i de første vanskelighetene, i de første sammenstøtene, konkluderer med at kjærligheten er over, at det ikke er noe å fortsette å investere i forholdet.

Hvis vi med alle vanskeligheter som oppstår, gjør et trekk for å forlate det, vi vil ikke modne. Vi vil alltid være i samme mål, og i samme følelsesmessige dimensjon.

Vi vil ikke vinne dyder uten vår egen innsats. Vi vil ikke overvinne våre begrensninger uten mot til å møte dem.

På denne måten, som vi har satt ut for å lære av de naturlige sammenstøtene som forholdet gir, samler vi her og der kontoer om dyder.

Ved å samle små perler av tålmodighet, forståelse, mildhet, generøsitet eller vennskap, vil de fylle våre hjerter med verdiene vi mangler.

Så, ingenting bedre enn å investere i relasjoner. Å møte små vanskeligheter, med mot og naturlighet.

Så det som virket så vanskelig, vil bli en leksjon vant, og vi vil være klar for nye streik.

Å fortelle illusjonen om at følelser er født klar gir oss klarhet i vårt store livs lykke. Å forstå at læring å elske er den største utfordringen det kan tilby oss.


Den Hemmelig

TILGIVELSEN

Ubetinget tilgivelse i den nåværende verden er svært sjelden. Dessuten, ikke lett tilgitt, forbrytelsene til slektninger og venner, finner vi store hindringer for å øve med hensyn til fiender.

Stolthet er slik hvis at ett familiemedlem gjøre noe glint,  gjøre oss sint.

I stedet for å be om unnskyldning for den moralske sårbarheten til personen, og søker å gi dem støtte for å bløtgjøre stakkene av anger, kaster vi steiner. av forakt, av likegyldighet, uten å måle konsekvensene av en slik holdning.

Forfatteren John Lageman forteller et moderne faktum. Det skjedde med en tidligere dømte, som i sin sjel led ubegripet og forlatelsen av sine slektninger under hele den tiden han ble fengslet i et fengsel.

Hans slektninger isolerte ham helt. Ingen av dem skrev en enkelt linje. De besøkte ham aldri i fengsel for hele tiden han var der.

Alt skjedde fra det øyeblikket den tidligere fangen, etter at han fikk sin prøvetakelse, for god oppførsel, tok han toget hjem.

Ved en tilfeldighet som bare den guddommelige forsyning forklarer, en venn av regissøren av presidiet, satt ved siden av ham i toget.

For denne mannen å være en følsom person, identifiserte han rastløshet og angst i den lidende fysiognomien til sin medreisende og spurte ham forsiktig:

"Vennen virker veldig bekymret! Vil du ikke snakke litt? Kanskje jeg kunne lette ubehaget ditt."

Fangeren ga et dypt sukk og i en ubehagelig stemme sa han:

Egentlig, jeg er veldig spent. Jeg kommer hjem. Jeg skrev til familien min og ba dem legge et hvitt bånd på epletreet i nærheten av stasjonen, hvis de hadde tilgitt meg min skammelige handling.

Hvis de ikke ville ha meg tilbake, burde de ikke gjøre noe. Da blir jeg på toget og jeg kommer til et usikkert sted.

Den nye vennen sjekket på mannen. Han led en dobbel straff: den av samfunnet som segregerte ham og den av familien som forlot ham.

Mannen mumlet med historien og tilbød seg å se ut av vinduet for å se på treet. Epletreet som ville forsegle denne manns skjebne.

Ti minutter senere la han hånden på den tidligere dommens arm og snakket i en hviske,

Der er dem!

Og enda lavere, sa han:

Det er ikke noe hvitt bånd i epletreet!

Han stoppet... dette virket som en evighet og han snakket igjen:

... Epletreet er full dekket med hvite bånd.

Befrielsen av tilgivelse forsvant, i det øyeblikket, all den bitterhet som hadde forgiftet så lenge et menneskelig liv.

Den fattige, rehabiliterte mannen lot tårene strømme ned i kinnene, som om å vaske bort alle merkene av angsten som hittil hadde plaget ham.

Symbolene til de hvite båndene av ubetinget tilgivelse må forbli inngravert i våre sinn. Det bør alltid minne oss om Jesu ord:

Den som er uten synd, kaster den første steinen.

Hvem blant oss trenger ikke tilgivelse? Hvem har noen gang gjort en feil i livet?


Skriving av Den Hemmelige, basert på
publisert historie.

Å HANDLE OG Å TRO

En reisende gikk langs bredden av en flott innsjø av krystallklart vann, og han forestiller seg en måte å komme til den andre siden, hvor det var hans reisemål.

Han sukket tungt mens han prøvde å stirre inn i horisonten. Stemmen til en mann med hvitt hår brøt den øyeblikkelige stillheten, og den gamle mannen tilbød å transportere ham. Det var en båtmann.

Den lille gamle båten, som krysset ville bli gjort, var utstyrt med to årrer av eiketre. Den reisende så nøye ut og skjønte hva som syntes å være bokstaver i hver år.

Da han satte støvete føttene inn i båten, la han merke til at de var to ord. I en av årene ble det skåret ordet tro og den andre handlingen.

Den reisende, som ikke kunne inneholde sin nysgjerrighet, spurte årsaken til de opprinnelige navnene som ble gitt til årene. Båtmannen tok åren, som den var skrevet  tro på, og rovd av med all sin makt. Båten begynte å snurre rundt uten å forlate stedet der den var. Så tok han den åren den ble skrevet handle på, og strøk det kraftig.

Igjen vender båten i motsatt retning, uten å gå videre.

Deretter tok den gamle båtmannen årene og holdt de to årene, flyttet dem samtidig, og båten, drevet på begge sider, seilte seg gjennom vannet i sjøen, og kom rolig på den andre kysten.

Deretter sa båtmannen til den reisende:

"Denne båten kan kalles selvtillit. Og marginen på den andre siden er målet vi ønsker å oppnå."

- For at båten av selvtillit skal seile trygt og oppnå ønsket mål, må vi bruke begge årene samtidig og med samme intensitet:
handle og tro.

Det er ikke nok å bare tro, ellers vil båten løpe i sirkler. Vi må også handle, for å flytte den i retning som vil føre oss til å nå vårt mål.

Når vi handler og tror, blir årene drevet med kraft og med vilje, overgår bølgene og galet og ikke glemmer at det noen ganger er nødvendig å rive mot tidevannet.

Hva med deg? Puter du jevnt for å oppnå målet ditt?

Hvis båten din selvtillit står midt i veien eller går rundt i sirkler, er det på tide å ta en beslutning og drive den med styrke og vilje.

Husk at: Bare du kan skyte årene å  handle og å tro på samme tid.

Skrive av Den Hemmelige, basert på Internett-tekst.

JEG LÆRTE Å BE OG Å HA UTHOLDENHET MED MAUR.

Hvor mange ganger har vi drømt om store ting, utrolige ønsker, fantastiske drømmer, uberegnelig vilje, og stoppet vi før de første utfordringene?

En dagen så jeg en maur som bærer et stort blad med ofre.
Det var mange snubler, men myren fortvilet ikke sin oppgave,
til hun kom nær et hull som måtte ha vært hennes hus.

Bladet var mye større enn inngangen til hullet, så hun gikk inn alene.

Jeg tenkte: "Stakkars ... så mye offer for ingenting."

Men plutselig kom ut av hullet flere maur, som begynte de å kutte
bladet i små biter.

På kort tid ga det store bladet vei til små biter og de var alle inne i hullet.

Umiddelbart tenkte jeg på mine erfaringer.
Hvor mange ganger ble jeg motløs av vanskelighetene?
Kanskje hvis mauren hadde sett på størrelsen på bladet,
heller ikke hadde hun begynt å bære den.

Jeg snudde refleksjonen min i bønn og ba til Herren:

Det ga Han meg utholdenhet, akkurat som den maur, til å "bære"
vanskelighetene i det daglige livet.

At Han ga meg fastheten, lik maur, for ikke å bli motløs før fossen.

At jeg kunne få hennes intelligens, å dele (i stykker) byrden som noen ganger presenterer seg for stor.

At jeg kunne ha, ydmykhet for å dele med andre suksessen til triumf som ble inngått. Selv om ruten hadde vært ensom.

Jeg ba til Herren for nåden, som den mauren, for ikke å gi opp turen,
selv når jeg ikke ser klart veien å gå, på grunn av lastens størrelse.

Og, jeg takket Herren for å sette den mauren på min vei, og for å lære meg av envishet.

For å oppnå større ting må vi gå gjennom flere utfordringer, bare fortjener hvem som ikke gir opp på det første hinderet. Hvis dine utfordringer er store, vil belønningen din bli mye høyere!

AS- Den Hemmelige

VÆR DEG SELV, SELV OM DET PLAGER DE SOM LATE Å VÆRE DET DEM IKKE ER.

Det er ikke lett å være autentisk og å leve sannhetene selv i dagens verden, hvor forestillinger dikterer reglene og sosial status overgår menneskets essens. Enda mer med det forfølgende blikket som gjennomsyrer sosiale nettverk, hvor det utsettes for et enkelt synspunkt om noe, kan det føre til omstendigheter og censurer av mennesker som knapt kjenner oss. Det er derfor vi ofte lurer på om vi virkelig hører til denne verden.

Når vi er høflige og hyggelige, kan vi bli sett på som noen som har ulterior motiver. Når vi føler medfølelse for noen, kan vi bli dømt som svake. Når vi er uenige med noen, kan vi bli fornærmet på den verste måten. Når vi tillater oss å ta seg tid uten å gjøre noe, kan vi bli kalt lat. Aldri før har det vært så mange mennesker klar til å kritisere andres liv. Aldri før har det vært så mange sannhetens herre.

I denne turen kommer mange mennesker til å frykte, mer og mer, utsette hva de synes, og si hva de føler, og leve hva de er, på den måten som passer dem, selv om de ikke løper over noen på denne reisen, selv om ingen har noe å gjøre med det. Det gjør vondt for å lese kommentarene som oversvømmer våre publikasjoner; lei til å bli stilt spørsmål om å være alene, å ha eller ikke ha barn, å være eller ikke å studere. Årsakene og grunnen som førte oss til å fortelle hvorfor skille seg oss fra partneren. Det er vanskelig å komme vekk fra kjedelige folk som alltid er på vei.

Vi må være oppmerksomme på noe som er åpenbart: ingenting vi sier eller gjør vil glede alle sammen, tvert imot. Det vil alltid være mennesker som motsetter oss og fordømmer oss, uansett den rene og etiske måten vi utfører våre handlinger på, bare fordi det alltid vil være smertefullt for andre å se andres lykke.

De er for opptatt med det de mangler fordi de ikke har modet til at de håner seg så mye i andre. Selv om vi møter censurer, reprimander, dommer og alle slags hindringer, vil vi aldri miste når vi setter ut for å leve det den vibrerer... våre hjerter. Uten å løpe over noen. Fordi ingenting er mer behagelig enn å være i stand til å leve med hvem vi egentlig er, uten den ubrukelige byrden av feig skyld og angrer.

La oss leve!


Marcel Camargo

HVER DAG ER JEG MER MENNESKELIG, MINDRE PERFEKT OG MER LYKKELIGERE.

Siden lykke er sammensatt av øyeblikk, er det viktig å vite hvordan å sette pris på dem, og for å gjøre det må vi akseptere oss selv og elske oss selv som vi er, med våre feil og dyder.

Å akseptere deg selv er et eventyr som kan vare lenge. I det øyeblikket vi føler oss godt om hva vi er, hva vi har og hva vi kan oppnå, er denne indre balansen så viktig.

Det er de som tilbringer mye av livet sitt, og late som å være noe de ikke er. Og det er ikke alt. Langt fra å akseptere det, gjør det tusen anstrengelser for å forandre dette eller det, for å ha et langt løp på jakt etter dette idealet som har i tankene, og som nesten aldri tilpasser seg virkeligheten til hva personen virkelig er.

Det er få mennesker som kan oppnå en perfekt kropp gjennom livet. Faktisk, ikke engang modellene selv. Dessuten er det de som, i tillegg til å fokusere på deres besettelse for å oppnå en perfekt kropp, vil ha et perfekt liv: et ideelt hjem, en perfekt mann eller kone, og fantastiske barn av eventyrhistorier.

Livet er ikke perfekt. Faktisk eksisterer absolutt perfeksjon ikke. Livet er øyeblikk, øyeblikk som vi må nyte med maksimal lykke, hvor aksept av seg selv er det første hinderet vi må overvinne.

Mindre perfekt, men lykkeligere

De som forstår om skjønnhet, sier at den største attraksjonen ofte er i ufullkommenhet. Hvis du lurer på hvorfor, er svaret enkelt: En hvilken som helst liten ufullkommenhet gjør oss unike og uerstattelige, og i den ligger magien.

Å akseptere oss i hver av våre nyanser, med våre feil og våre dyder, vil i utgangspunktet få oss til å møte oss selv. Deretter kommer balansen med verden selv og med de rundt oss.

De som ikke aksepterer seg selv, utvikler en følelse av usikkerhet rettet mot seg selv.

• Usikkerhet skaper i sin tur misnøye. Noen som er misfornøyde med seg selv, blir frustrert eller engasjert i skadelig atferd, som misunnelse og frykt.

• Ingen er lykkeligere, har en perfekt kropp. Faktisk finner mange mennesker som etter å ha oppnådd det ved å utføre øvelser, restriktivt diet og selv plastikkoperasjoner, at de fortsatt ikke godtar seg selv.

• Det er også viktig å merke at det i noen tilfeller har vært et behov for "selvtillit" siden vår barndom. Å ha strenger foreldre får oss til å vise denne usikkerheten i oss selv, og vi tror at perfeksjon kan være det eneste svaret.

Det er nødvendig at vi alltid kommer til dette øyeblikk i vår livssyklus der vi endelig antar som vi er. Dette øyeblikk må oppstå etter ungdomsårene og ankomsten av begynnelsen av voksenlivet, da vår kropp har blitt modnet.

Derfra skjer det store eventyret i våre liv. Det er der at bare de mest følelsesmessige med hensyn til  følelser og selvtillit kan fremme sin vitale vei med stor integritet, åpen for alt som livet gir dem, fordi de i sin tur har mye å gi i sine liv.

Hver dag er jeg mer menneskelig og mer mottakelig for det som omgir meg

Hva betyr det å være mer menneskelig? Det er klart at vi er alle mennesker, at vi alle er født, vokser og prøver å lære fra alle aspekter som omgir oss. Men hvis det er ett aspekt som har gjort oss mennesker og skiller oss fra dyreverdenen, er det følelser, hengivenhet og kjærlighet ...

• Å være mer menneskelig er å være mer følsom overfor virkeligheten i hverdagen.

• Det er å vite hvordan vi skal lytte til oss selv og forstå våre behov, vite hvordan vi skal innføre andre folks behov, for å styrke båndene med andre, for å vise empati.

• Vi er alle mennesker, men sannheten er at bare en del av oss virker med en autentisk emosjonell intelligens: respekterer, deltar, kommuniserer i sin helhet og favoriserer en sann kompisitet der alle vinner og ingen mister.

For å komme frem til dette svært viktige nivået med forbindelsene med de som er rundt oss, er det først og fremst nødvendig å koble med oss selv: å akseptere oss selv.

• Godkjennelse er ikke begrenset til å være tilfreds med kroppen vår, med vårt fysiske utseende.

• Godkjennelse tar også over vår fortid, våre triumfer, og også våre feil.

• Det er nødvendig å godta feil samtidig som vi integrerer dem for læring. På denne måten tar vi et skritt mot å akseptere hvert aspekt av vårt liv, vår fortid og vår nåtid.

Å være lykkelig er ikke i strid med å gjøre feil. Vi skal heller ikke forveksle og anta at bare de som har et perfekt liv, er glade. Lykke er instants; er øyeblikk, og derfor er det viktig at det oppstår først og fremst fra vårt eget interiør.

Bare de som føler seg stolte av seg selv og i sin tur vet hvordan de skal handle ydmyk mens de respekterer andre og også favoriserer andres lykke, gjør denne verden litt bedre hver dag.

Så husk å være mer og mer menneskelig, mindre perfekt og mer lykkelig.


 A mente Maravilhosa

VENNER ER FAMILIEN VI VELGER

Det er mennesker i våre liv som gjør oss lykkelige bare fordi de har krysset vår vei. Noen går ved siden av oss og ser sammen mange måner som går forbi; men andre ser bare mellom ett trinn og et annet. Vi kaller dem alle venner, og finner ulike typer venner.
Kanskje hvert blad av et tre vil karakterisere en av dem. Den første fødte av skytingen er våre foreldre. De viser hva det er å ha liv. Deretter kommer brødrene og søstrene, med hvem vi deler vårt rom slik at det blomstrer som oss.
Vi lærer å kjenne hele familien, med folk vi respekterer og vil ha godt
Men skjebnen presenterer oss med andre venner, som vi ikke visste at de ville krysse vår vei. Mange av disse kalles sjelens venner, eller hjertets venner. De er oppriktige, de er sanne. De vet når vi ikke er bra, de vet hva som gjør oss lykkelige ...
Noen ganger popper en av disse sjelevennene våre hjerte og så kalles en elsker. Dette gir en gnist til våre øyne, musikk til våre lepper, hopper på våre  føttene.
Men det finner også  disse vennene for en stund. kanskje en ferie eller en dag eller en time. Disse legger vanligvis mye smil på ansiktet vår i løpet av tiden vi er i.
Når vi snakker nær eller langt, kan vi ikke glemme, av vennene som er avstand, de som holder seg på grenens tips, men når vinden blåser, ser vi de igjen mellom ett blad og et annet.
Tiden går, sommeren er borte, høsten nærmer seg, og vi mister noen av bladene våre. Noen er født i en annen sommer og andre forblir i mange årstider. Men det som gjør oss lykkeligere er at de som faller fortsetter å være rundt, fortsetter å øke vår rot med glede. Disse minner oss om fantastiske øyeblikk da de krysset veien vår.
Finnes de som har tatt mye fra oss, men eksisterer ikke enn som har gikk oss ingenting.
Dette er det største ansvaret for våre liv og det mest tydelige beviset på at to sjeler ikke møtes ved en tilfeldighet.
Venner er familien vi velger. En venn kan ikke gi løsningen på alle dine problemer, og  har heller ikke svar på alle dine spørsmål eller bekymringer. Men det streber etter å høre og dele med deg alle følelser og opplevelser.
En venn er noen som kjenner alle dine feil og likevel elsker deg. Kanskje dette er sjelevenner, de som vi kaller livspartnere. De er ekstremt verdifulle og det er gjennom dem at vi alltid er frodige og fargerike.
Venner kan ikke endre din fremtid eller fortid, men de er der for deg når du trenger dem mest. Eller i det minste er det det de vil ha. De kan heller ikke fjerne steiner fra veien slik at du ikke faller, men du vil alltid ha en hånd for å hjelpe deg med å løfte.

"Våre venners gleder og sorger er også våre, og våre er deres, men vi begge trives når vi er lykkelige."

Å vite dette, er det ingen tvil om at det beste som kan skje i livet, er å finne noen å le med, snakke med og gråte med. Det er gledelig å vite at noen bryr seg om din lykke.

Å finne et ekte vennskap er en skatt; er den viktigste ingrediensen i livets oppskrift. Sanne venner er de som gir oss plass til å vokse, ikke plassere grenser for våre liv.

«La oss si at venner er i stand til å gjenopprette våre sår med en klem, selv om minutter før vi har kommet til dem beseiret av livet"

Venner flykte fra hvilken som helst rekkefølge vi ønsker å definere. de er ikke den første eller siste på vår liste over prioriteringer; de opptar et unikt og privilegert sted for dem, en plass spesielt opprettet for å nyte den emosjonelle utvekslingen mellom to personer som elsker hverandre.

Videre vet vi på et bestemt av livets tiden  at vennskap ikke blir større eller mindre ved menneskets nærvær, men ved det magiske å vite at selv om dem ikke ser det, er det i våres hjerte. Vi kan tilbringe år uten å se en ekte venn, og når vi endelig møte de, vil det virke som tiden ikke har gått.

Det er få ting, like vakre som et blikk bundet av medfølelse, eller blikket med lykkelige utseende, eller spontane smil som avslører umiddelbar forståelse. Det er nettopp for disse egenskapene at de sanne vennskapene skiller seg ut.

Gode venner forbedrer vårt humør. hjelpe oss med å oppnå mål, støtte oss i vanskelige tider, gjør øyeblikk av depresjon minimal, lind stress og bli gammel hos oss.

"Sannheten er at det ikke er nødvendig å ha mange venner; det er viktig å ha det beste. Og vanligvis kan ekte venner regnes med fingrene på den ene hånden. Det er nettopp det knapphet som gjør ekte vennskap ikke en skatt, men en enorm formue "

Jeg ønsker deg, blad av mitt tre, fred, kjærlighet, helse, suksess, velstand ... i dag og alltid ... rett og slett fordi hver person som passerer i vårt liv, er unik. Alltid la litt av deg selv og ta litt av oss.

A.S